Det var en deilig hane
A. Hurum
Det var en deilig hane, en hane i en gård.
Han sad høit på et gjærde og sol i skjønnen vår.
Thi monne alle de små høner klukke.
Hans dragt var silkevirket, hans sporer var af gul
dog hundrede små høner de var ham tro og huld
Thi monne alle de små høner klukke.
Da kom den sorte tater alt med sin grumme kniv,
han drab den skjønne hane og tok dens unge liv.
Thi monne alle de små høner sukke.
Han stak den på en stage og stjal dens fjere blå.
Småtuppen hang med nebbet og kunde det ei forstå.
Thi monne alle de små høner sukke.
it på et gjærde og sol i skjønnen vår.
Thi monne alle de små høner klukke.
Hans dragt var silkevirket, hans sporer var af gul
dog hundrede små høner de var ham tro og huld
Thi monne alle de små høner klukke.
Da kom den sorte tater alt med sin grumme kniv,
han drab den skjønne hane og tok dens unge liv.
Thi monne alle de små høner sukke.
Han stak den på en stage og stjal dens fjere blå.
Småtuppen hang med nebbet og kunde det ei forstå.
Thi monne alle de små høner sukke.