Fyremål

Vegen vita,

på villstig venda,

fram å fara

og ferdi enda:

vi mot målet

må soleis halda,

elles vil vi

på vegen falla.

Enn eit år

over bratte bakkar,

haug og hamrar

og håge slakkar,

fjell og fjøre

og fjord som bryter,

flod som fløymer,

og foss som tyter,

må vi vandra

og vegen fara.

Måtte makti

og mergen vara!

Kom då, snille!

vi slita saman.

For den gilde

er gant og gaman.

Trygt og trufast

vår norsk vi tala.

Med det same

slags mål vi mala.

Stor var skammi

vi skulle bera,

når vi neitta

å Norske vera.