De to grenaderene

Til Frankrike kom to grenaderer

Russland hadde holdt dem fanget.

Og da de kom til det tyske kvarteret

lot de hodene henge.

Der fikk de høre den sørgelige nyheten:

at Frankrike hadde tapt,

den tapre hær beseiret

og keiseren tatt til fange!

Da gråt grenaderene

over den sørgelige nyheten.

Den ene sa: "Så vondt jeg har det,

det brenner i mine gamle sår."

Den andre sa: "Nå er sangen slutt

og jeg vil dø sammen med deg.

Men jeg har kone og barn der hjemme

som uten meg vil dø."

"Hva bryr jeg meg om kone og barn,

jeg har et langt større forlangende.

Hvis de sulter kan de få tigge.

Min keiser er tatt til fange!

Lov meg en ting, broder:

Når jeg nå dør,

så ta da mitt legeme med til Frankrike

og begrav meg i Frankrikes jord.

Æreskorset med røde bånd

skal du legge ved mitt hjerte,

børsa i hånden

og kården i beltet.

Så skal jeg ligge som

en skiltvakt i graven

inntil jeg engang hører kanoner drønne

og hester vrinske

Da er det min keiser som rir over min grav,

det klirrer og blinker i sverd;

bevæpnet oppstår jeg da fra graven

for å beskytte min keiser!"