Kirsten Jordbærpike

Og Kirsten jordbærpike

hun vimser rundt i byen

med blanke sisik-øyne

og nesen opp i skyen.

Og alle som hun møter,

de tenker: «Kjœre vene» —

og stanser opp og undres:

«Hvem er den lille, pene?»

Og Kirsten, hun har œrend,

i hundrede butikker,

og alle som hun møter,

de vender seg og kikker.

Ja, prest og prost og klokker,

de glemmer middagsmate -

det er jo rent som Kirsten

forgyller hele gaten!

Og Kirsten går og vifter

i veien så det støver,

for Kirsten, hun har travelt,

for Kirsten går og prøver.

Og bakom alle ruter

står rynkede morliller

og glor på vesle Kirsten

med store, runde briller.