Staren

Og Staren sit uppaa Stovetak

so silkeklædd baade fram og bak.

Det braglar grumt i det fine Ty,

og Nebben stikk han i villan Sky:

"Aa jamen er det Moro aa liva!"

Og Soli rødar paa Blomster-Eng,

og Staren fyk paa sin lette Veng,

og Staren set seg paa Bjørkekvist

og byrjar der, som han slutta sist:

"Aa jamen er det Moro aa liva!"

Himlen er Sylv, og Jordi er Gull

heile Heimen av Songar full!

Staren er byrg, og Staren er breid;

for han hev Kjering, og han hev Reid:

"Aa jamen er det Moro aa liva!"

Aa kjære Kari, aa hei, aa hopp!

eg hev slik Elsk i min unge Kropp

og vil du som eg, so sette me Bu

og bygg oss ei Stova eg og du.

"Aa jamen er det Moro aa liva!"