Du mor, som einsam heime gjeng

Du Mor, som einsam heime gjeng,

du lengtar etter meg

og syter jamt for vesle Gut,

som sveiv so langt fraa deg.

Du greet for meg so mang ei Taar,

daa som eg heiman foor.

Eg saag 'kje Moers Hug var saar,

eg vyrd' 'kje Moers Ord.

Eg vilde ut i Verda eg.

Og vitt og breitt eg rann.

So langt sveiv Hugen min fraa deg

ditt Hjarte for meg brann.

Eg vilde ut i Verda eg,

med Elsk til fagre Möy.

Og Hugen sveiv so langt fraa deg

du kunne for meg döy.